Erik Schiødte
Erik Schiødte | |||
---|---|---|---|
Født | 26. aug. 1849[1] København | ||
Død | 9. des. 1909 (60 år) København | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, skribent | ||
Far | Jørgen Matthias Christian Schiødte | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Erik Schiødte (født 26. august 1849 på Christianshavn, død 9. desember 1909 i København) var en dansk arkitekt, forfatter og kunstkritiker. Erik Schiødtes foreldre var museumsinspektør, senere professor Jørgen Matthias Christian Schiødte og Fylla (Maria) Hellmann. 15. november 1906 giftet han seg med Kaja Antoinette Schmidt i København. Hun var født 1. februar 1878 i København og grosserer Vilhelm Ludvig Schmidt og Henriette Cathrine Gulstads datter. Schiødtes urne er plassert på Bispebjerg Kirkegård i København.
Utdannelse og studiereiser
[rediger | rediger kilde]Han tok artium ved Metropolitanskolen i 1867 og ex. phil i 1868. Etter at han gikk ut fra C.V. Nielsens Tegneskole ble han opptatt ved det Kongelige Danske Kunstakademi i januar 1869, og ble uteksaminert derfra i desember 1875. Schiødte var en av Hans J. Holms elever og arbeidet for H.S. Sibbern under byggingen av Silkeborg kirke (1875–1877).
I 1882 reiste Schiødte til Tyskland og Italia, i 1889 til Paris, og senere reiste han på kortere studiereiser til Berlin, Oslo, Stockholm, Helsingfors og St. Petersburg. Mens han arbeidet for Kultusministeriet (kultur- og undervisningsministeriet) og det danske Nationalmuseet foretok han flere kortere reiser, blant annet til Færøyene der han besøkte kirkeruinen i Kirkjubøur og til Bornholm under restaureringen av Bodils Kirke. På Bornholm oppførte han et tilbygg i bindingsverk etter motiver fra kirkens gamle klokketårn. I 1904 ble han tildelt Akademiets stipend, og reiste igjen i Tyskland og Italia.
Virke som arkitekt
[rediger | rediger kilde]Han har oppført mange bolighus i København, Thisted og Holbæk. I den danske hovedstaden kan murermester Lichts villa på Philippavej 5 og Linnésgade 22 nevnes, her brukte han majolika til å dekorere fasadene med. Videre er Barnekowshuset i City (1900) og Journalistforeningens Stiftelse (1901) interessante arbeider. Blant andre fremtredende bygninger var fiskeribygningen til Utstillingen i 1888 (nå nedbrent) og dessuten Kontorbygningen, Toldbygningen og skibsprovianteringsbodene i Københavns Frihavn (1894). I disse har han, som i Lichts Villa, brukt teglstensmotiv fra de gamle herregårdene.
Andre aktiviteter
[rediger | rediger kilde]Etter brannen som herjet Christiansborg i 1884 ble Schiødte medlem av Bestyrelsen for Københavns frivillige Redningskorps og han var en av stifterne av Akademisk Arkitektforening. Videre arbeidet han med fra 1876 ved Nationalmuseet med tegning og oppmåling av kirkelige minnesmerker fra prehistorien og middelalderen, samt enkelte verdslige som Nyborg slott. Schiødte var medredaktør da H.B. Storcks tegninger av eldre nordisk arkitektur ble utgitt (1887–1893) og dessuten medlem av Censurkomiteen ved Charlottenborg i 1896. I 1902 ble han utnevnt til professor.
Han var også aktiv innenfor kunsthåndverk og industrielt design, både i form av møbler og mer dekorative elementer. Schiødte deltok på Charlottenborg Forårsudstilling 1883-94, Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888, Verdensutstillingen i Paris 1900, Rådhusudstillingen 1901 og Kunstnernes Efterårsudstilling i 1904.
Som forfatter og skribent leverte han mange bidrag til tidsskrift og andre publikasjoner, her viste han at han fulgte med på utviklingene i kunstneriske retninger og sørget gjennom hva han skrev for at det ble satt pris på. Blant artiklene han skrev var flere biografiske bidrag om kunstnere og arkitekter i Dansk biografisk Lexikon, 1. utgave 1887-1905, ved C.F. Bricka.
Arbeider
[rediger | rediger kilde]Arkitektur
[rediger | rediger kilde]- Strandvejen 251 (1882) og 253 (1883)
- Linnésgade 22 og Filippavej 5 (begge 1885)
- Fiskeriudstillingsbygningen på Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888
- Oppmåling av domkirkeruinene i Kirkjubøur på Færøyene (1889, sammen med H.N. Fussing)
- Bygninger i Københavns Frihavn (Toldbygningen ved Søndre Frihavnsindkørsel (fredet), Administrationsbygningen, Vagtbygning, Proviantboderne og Funktionærbolig) (1891-98, sammen med Christian Jensen)
- Karréer, Brobergsgade 7-11, Andreas Bjørnsgade 2-28, Bodenhoffs Plads 8-10, Burmeistersgade 1-27 (1900-01, sammen med Rogert Møller)
- Sundøre, Rungsted Strandvej 145, Rungsted (1901)
- Barnekowhus, Kristen Bernikows Gade 4 (1901)
- Journalisternes Hus, Dronning Olgas Vej 57, Frederiksberg (1902, sammen med C. Ditlefsen)
Restaureringer
[rediger | rediger kilde]- Mølleporten i Stege (1895–96)
Dekorative arbeider
[rediger | rediger kilde]- Det Cappelenske Familiegravsted på Assistens Kirkegård (1897, sammen med Christian Jensen)
- Restaurant Schucani & à Porta, Købmagergade 18 (1898, senere nedlagt)
- Sokkel til P.S. Krøyers byste av Sophus Schandorph i Østre Anlæg (1904).
- Keramikk (Københavns Lervarefabrik), møbler, bl.a. inventaret til det daværende Kunstindustrimuseum av Vilhelm Klein (1895).
Litterære arbeider
[rediger | rediger kilde]- Gamle københavnske Huse og Gaarde (1894-95, sammen med Alfred Larsen)
- Medarbeider ved Kunst 1899-1905
- Mange artikler, blant annet i Architekten, Dannebrog og Salmonsens Leksikon 1. utgave samt Dansk biografisk Lexikon.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 10362, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- P. Johansen (1901): «Erik Schiødte». – I: Bricka, C.F.: Dansk Biografisk Lexikon. – 1. utgave. – Kbh. : Gyldendal. – Bind 15, 1901. – Side 148-149. – Online hos Projekt Runeberg
- (da) Erik Schiødte på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
Dansk biografisk leksikon: Denne artikkelen stammer hovedsakelig fra Dansk biografisk leksikon 1. utgave (1887–1905). |